Hvorfor mener vi ekspertkompetanse er en nødvendighet i frontend?

- For oss er kjernekompetansen viktig når vi ansetter frontend-utviklere. God og dyp faglig basekunnskap er essensielt, mens rammeverk fungerer som et lag ovenpå. Men det at du bare behersker rammeveket må ikke forveksles med at man er faglig god. La oss forklare: Mange lærer seg det “hotteste” og er gode på det, men har ikke forstått hvorfor ting er som de er. Vi ønsker at våre utviklere har engasjement og interesse for faget – resten kan de lære seg, sier Alexander.

Rollefordeling og ansvarsområder: Hvem gjør hva?

I Epinova har vi to frontend fagansvarlige, Aud Marie Hauge og Alexander Nilsson. Aud Marie og Alexander er både frontend tech lead, og ved behov arkitekter. Aud Maries hovedansvarsområder inkluderer universell utforming og semantisk HTML. - Jeg brenner for at alle frontend-utviklere skal sette kvalitet i fokus, sier Aud Marie. Alexander jobber hovedsakelig som konsulent, men har også delt fagansvar for frontend med fokus på det tekniske rundt TypeScript/JavaScript og bygg/bundlingssystemer.

Et fundament bygget på kvalitet og spisskompetanse

- Da jeg startet i Epinova, var det tydelig at spisskompetanse og kvalitet var svært viktig. Som den første frontend-utvikleren i selskapet, fikk jeg være med på å forme hvordan frontend skulle være hos oss, forteller Aud Marie. - Jeg har en mastergrad i informatikk, med spisskompetanse i universell utforming. Når jeg var i dialog med Epinova om å starte, så var dette med spisskompetanse, være best i klassen og kvalitet veldig framtredende. Det ble jeg umiddelbart interessert i.

Mangfoldig faggruppe og bred ekspertise

Frontend-faggruppen hos Epinova består av 15 ansatte og noen innleide konsulenter. Gruppen er sammensatt av personer med ulik alder og bakgrunn, men som jobber med alt fra tung JavaScript til HTML, CSS, universell utforming, ytelse og SEO.

Spesialisering for optimal kvalitet

Vi har en uformell inndeling av våre frontend-utviklere. Alle besitter høy faglig kompetanse på universell utforming, HTML og CSS, og i tillegg spesialiserer man seg på ett eller flere områder innen frontend-faget. Spesialiseringen kan være at man for eksempel er svært dyktig på JavaScript og React, har et sterkt fokus på universell utforming og WCAG, eller prioriterer SEO og analyse/sporing (Google Analytics etc.).

Semantisk frontend: En nødvendighet

- For å levere høyest mulig kvalitet, mener vi at de beste resultatene oppnås når alle mestrer semantisk frontend, mens teknisk kompetanse er valgfritt, forklarer Aud Marie. Alexander legger til: - Vi har valgt å dele inn frontend i klassisk og teknisk av tre grunner: Frontend-faget er stort og i stadig utvikling, ikke alle ønsker å jobbe med JavaScript, og da er det tydeligere hvem som har kompetanse på hva. I klassisk frontend ligger fokuset på brukeropplevelser som universell utforming, SEO, semantikk og CSS, mens teknisk frontend fokuserer i stor grad på JavaScript.

Kvalitetssikring: Vår QA-prosess

- Det første og kanskje viktigste er at alle i faggruppen har høy kompetanse, energi og interesse for faget. Vi tror sterkt på at man leverer som best når man synes det man jobber med er gøy. I tillegg til dette har vi sammen i faggruppen et sett med «best practices» i form av en QA-sjekkliste som hver enkelt har «i bakhodet» til daglig, men som også tas en runde på for hele prosjektet før det er dags for lansering (enklere: men som gjennomgås i detalj før lansering). Slik får man et ekstra sett med øyne på det vi leverer, og man unngår å sitte med vond magefølelse, forklarer Alexander.

For å sikre kvaliteten i frontend-arbeidet, bruker vi vårt egetutviklede QA-system med opp mot  138 retningslinjer som utviklerne har blitt enige om. Dette inkluderer alt fra WCAG 2.2 AA-retningslinjer til ryddig og strukturert kode. Et eksempel på en retningslinje er at CSS bruker navnekonvensjon BEM for klassenavn, og at Storybook er satt opp og dokumentasjon er gjort. Dette handler om å sikre ryddig og strukturert kode. Retningslinjene dekker også områder som god dokumentasjon i løsningen, overholdelse av lovverket i henhold til universell utforming, og strukturering av koden på en måte som gjør det enkelt å vedlikeholde og onboarde nye ressurser.

- En annen utvikler enn den som har kodet løsningen går gjennom og sjekker opp mot sjekklistene. Er ting underkjent, fikser utvikleren det. Erfaringene med dette er at det er veldig lærerikt for begge parter, sier Aud Marie. Selv om det kan virke avskrekkende med så mange punkter, er mange av dem ganske små og noen er selvsagte. De fungerer mest som et ekstra sikkerhetsnett.

Videreutvikling av kompetanse i frontend-gruppen

Det er viktig for oss å kontinuerlig videreutvikle kompetansen til frontend-utviklerne. - Gruppen har jevnlige fagmøter hvor vi tar opp større temaer, ofte basert på innspill fra noen i gruppen. Eksempler på temaer kan være bruk og testing med skjermlesere eller beste praksis for WAI-ARIA. I tillegg har vi "show and tell"-sesjoner hvor utviklere viser frem ting de jobber med i sine prosjekter for hele gruppen. Dette skaper inspirasjon, informasjon og nysgjerrighet rundt våre prosjekter, forklarer Alexander.

- I år har vi ekstra fokus på kurs og sertifiseringer, spesielt innen React og universell utforming, som står høyt på ønskelisten. Vi støtter hverandre og løfter hverandre faglig gjennom disse aktivitetene, som skaper et sterkt samhold i gruppen.

Fremtiden for frontend: Hva ligger foran oss?

Når det gjelder fremtiden for frontend-faget, mener Aud Marie at det er viktig å følge med på endringene, men ikke være den første til å hoppe på toget når det er noe nytt. - AI kan brukes til å spare tid, og designsystemer laget av store offentlige aktører i Norge kan være viktig for å heve kvaliteten i hele landet, sier hun.

- Vi må fortsette å fokusere på kvalitet og ha litt is i magen for nye teknologier. Det skjer så mye innen frontend-faget at det er umulig at alt kommer til å «overleve», og da vil man ikke være den som sitter i skammekroken. Det er mange utviklere i dag som bare «lærer seg et rammeverk» og ikke får en god faglig basekompetanse, for eksempel at man lærer seg React uten å egentlig ha god nok basekompetanse på JavaScript, eller at man lærer seg Tailwind uten å ha forståelse for CSS, legger Aud Marie til. Uten god basekunnskap kan det bli vanskelig å feilsøke, vedlikeholde og videreutviklinge koden.

- Det skjer mye rundt AI om dagen, der noe er veldig interessant og noe er litt mindre interessant. Jeg tror at det kan være en god del der som kan effektivisere hverdagen og gjøre det som kanskje tradisjonelt har blitt sett på som kjedelige oppgaver litt mer moro! Nettlesere og standarder er også noe som i dag er mye hyppigere på å støtte bruksmønstre, slik at man ikke trenger en masse biblioteker og «custom kode» for å få til ting.