Det må mer til enn hjemmekontor, skal man vinne kampen om de beste hodene

Samtidig må det sterkere lut til - både for å beholde og tiltrekke seg kompetansen man trenger. 

Under den første tiden av koronapandemien valgte de fleste å sitte stille i båten og bli i jobbene sine. Nå er situasjonen snudd. Internasjonalt snakker man om «The Great Resignation» eller «The Big Quit»: Samfunnet har åpnet opp igjen, valgmulighetene øker. En ny jobb frister mange, og det skal mer til for å holde på ansatte.

I Norge ble nesten en halv million stillinger ledige i fjor. Arbeidsledigheten er historisk lav og mange bedrifter sliter med å finne riktig kompetanse. Samtidig har hjemmekontor blitt en selvsagt gode innenfor mange bransjer. Nå mener 63 prosent av norske arbeidsgivere at arbeidsmiljøet blir dårligere med hjemmekontor. Det viser en fersk rapport utgitt av Arbeidslivsforskningsinstituttet ADI og Handelshøyskolen ved OsloMet, gjengitt i Finansavisen i forrige uke. 

Villig til å bytte jobb

Vi trenger å møtes, både for arbeidsmiljø, kompetanseutvikling, samarbeid og innovasjon.  For mange er også det sosiale og å være en del av et miljø en viktig del av jobben, og noe av det som er vanskeligst med hjemmekontor. 

I artikkelen i Finansavisen tar Karoline Dystebakken, juridisk HR- og ledelsesrådgiver i Simployer, til orde for innstramminger i bruken av hjemmekontor. Jeg har forståelse for at arbeidsgivere nå frykter hva hjemmekontor gjør med arbeidsmiljøet.

Samtidig tviler jeg på at pisk vil fungere bedre enn gulrot hvis målet er å skape et godt arbeidsmiljø. Spesielt sett i sammenheng med at 63 prosent av oss sier de er forberedt på å bytte jobb dersom de ikke får den fleksibiliteten de ønsker. 

Den «store» gjenåpningen

Da den første gjenåpningen var et faktum i fjor høst, arrangerte Epinova en festival for de ansatte som vi kalte «Reconnect». Både gamle og nye kollegaer fikk endelig treffe hverandre, knytte kontakt og glede seg til å gå på jobb. Vi hadde en rekke aktiviteter som blant annet frokost, bowling, øl, quiz og faglig påfyll. Resultatet var at flere ansatte møtte opp på kontoret. Både ledere og ansatte rapporterte at de har blitt bedre kjent med kollegaer og kulturen i selskapet.

Selv om vi ser at mange bransjekollegaer har flyttet på seg siden den gang, har ingen sluttet hos oss, og vi scorer høyt på tilfredshet i anonyme undersøkelser internt. En viktig faktor for dette er at vi fortsetter å spørre ansatte hva de trenger. Og svaret vi får er faglig utvikling og sosiale møteplasser.

Gulrot for å komme på kontoret

Derfor har vi fire ganger i året nå Epinova Dialog. En intern minikonferanse med fokus på fag, strategi og det sosiale. Samlingen streames ikke, men skal heller være en gulrot for å komme på kontoret. Nærmere 80 prosent møtte opp på første samling.

Det er viktig for ansatte hos oss å lære av kollegaer, prøve nye ting og få mulighet til å vokse.  Når vi legger rette for dette her, blir det enklere for ansatte å prioritere å reise til kontoret

Sosiale aktiviteter

Jeg har også tro på det å skape opplevelser i fellesskap, gjerne sosiale aktiviteter av ulik art slik at alle føler de kan delta på noe. Det er avgjørende for å bygge et miljø, for å bli bedre kjent med hverandre og ha andre ting å snakke om enn bare fag, som igjen gjør det mer attraktivt å møte opp.

Fleksibilitet er en selvfølge for oss. Sammen med lønn og andre vilkår er hybridkontoret en hygienefaktorer, vi ikke har råd til å kutte. Men det er kulturen og arbeidsmiljøet som gjør at vi til syvende og sist er tiltrekkende for de beste hodene. Og verken kultur eller arbeidsmiljø bygges ved å tvinge folk til kontoret.

Denne kronikken er også publisert i Dagens Perspenktiv og i Kode24.