Hvem har rettighetene til AI-generert innhold?

AI-baserte chatbots som ChatGPT, Google Bard, Bing Chat og Meta AI, pluss bildegeneratorer som Midjourney og Dall-E, brukes av mange for å kjapt generere innholdsideer, tekstforslag og illustrasjonsbilder.

Tilgjengeligheten og enkelheten til disse verktøyene gjør at de innen kort tid vil bli dagligdagse verktøy for stadig flere webredaksjoner. Men mens flere og flere får øynene opp for hvordan generativ AI kan øke produktiviteten, er vi fortsatt i startgropen for spørsmål rundt hvordan dette vil påvirke både kvaliteten, langtidseffekten og rettighetene til innholdet.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet i denne artikkelen er basert på så oppdatert informasjon som mulig på publiseringstidspunktet, men kan ikke anses som juridiske råd. Både bruksvilkårene til AI-verktøy, og aktuell lovgivning rundt generativ AI, er omdiskutert og stadig i endring og kan variere mellom land og regioner (f.eks Norge vs EU vs USA).

Hva er egentlig opphavsrett?

En bedrift som har mye innhold på nettstedet sitt, vil som oftest ønske å sikre seg at ikke andre "stjeler" det samme innholdet og kaller det sitt. Dersom man bruker mye tid på å skrive unikt, oppfinnsomt eller nyttig innhold, ønsker man å sikre sine rettigheter. Dette oppnår man typisk gjennom opphavsrett.

Opphavsrett er en immateriell rettighet som oppstår i det man skaper en unik/original ide/konsept (f.eks et foredrag eller en prosjektmetodikk), en tekst (literær, vitenskapelig eller kunstnerisk) eller visuelle/fysiske verk (fotografier, digitale grafikk eller tegninger/malerier/skulpturer). Et tilleggskrav (ihvertfall i norsk lov) er at det skal være menneskelig drivkraft bak verket - altså at et menneske var iniativtaker og/eller retningsgivende i det som ble skapt.

Kriteriene for å kunne få opphavsrett, er at verket er originalt og unikt (ikke plagiat/forfalskning), har blitt til med et element av menneskelig drivkraft, og er konkretisert (dokumentert, formgitt eller fremført).

Hvem eier rettighetene til en AI-generert tekst?

Med nåværende norsk lovgivning, er det den som benytter AI-verktøyet - altså sluttbrukeren - som regnes som opphavsperson til det som AI-språkmodellen spytter ut. Det er altså ikke OpenAI, Google eller Meta som har opphavsrett eller bruksrettighetene, selv om deres verktøy ble brukt til å produsere teksten. 

Det ble nevnt over at et åndsverk må ha "menneskelig drivkraft", som i dette tilfellet er den menneskelige input'en som fikk AI'en til å produsere en tekst. En AI trenger en prompt - en forespørsel - for å ha noe å generere en respons utfra. En slik prompt kan være så enkel som "Skriv en bloggpost", eller så kompleks som "Skriv en bloggpost på maks 1000 ord om hvem som eier rettighetene til AI-generert tekst, hvor innholdet er inndelt i avsnitt med sentrale spørsmål som overskrift. Teksten skal ha et informativt og faglig språk med en jordnær stil". Jo mer detaljert prompt, desto mer spisset er teksten man får tilbake fra AI'en.

Siden det kreves en menneskelig forespørsel for å få ut en tekst, kan vi si at kriteriet om "menneskelig drivkraft" er oppfylt, og man kan derfor få opphavsrett på en tekst som er generert av AI. Dette gjelder altså uansett om man benytter teksten som den er, eller bearbeidet i liten eller større grad før publisering. 

Kan man få opphavsrett på selve prompt'en?

Både ja og nei. I teorien er prompt'en - altså forespørselen du sender til AI-språkmodellen for å få den til å forstå hva slags tekst den skal generere - potensielt en original/unik ide, som med menneskelig drivkraft er konkretisert ved at du sender den inn til AI-motoren. Så i henhold til norsk lov kan man potensielt få innvilget opphavsrett for selve prompt'en (men bruksområdet er nok ganske smalt). 

Derimot vil det også her variere hva de ulike AI-verktøyene tillater i sine bruksvilkår, for eksempel:

• ChatGPT frasier seg alle rettigheter til input (prompts) fra brukeren, noe som åpner for at sluttbrukeren kan kreve opphavsrett for prompt'en.
• Noen verktøy for AI-bildegenerering, som Midjourney, sier eksplisitt at de påberoper seg en eksklusiv bruksrett til alle tekst/bildeprompts du sender inn for å generere bilder (se avsnitt 4. "Rights you give to Midjourney" i Midjourney Terms of Service). 

Kan man bruke AI-generert tekst til kommersielle formål?

Med nåværende lovgivning, har en person eller bedrift lov til å benytte AI-generert tekst - i sin helhet eller i bearbeidet form - til både kommersielle og ikke-kommersielle formål.
(Se avsnitt 3(a), "Your content" i OpenAI Terms of use)

Det betyr at AI-generert tekst kan brukes på nettsteder, i nyhetsbrev og annen reklame, i bloggposter, i foredrag og i kursmateriell. Det er ingen tvil om at bruk av AI-generert tekst kan øke produktiviteten og variasjonen i innholdsproduksjonen, men dersom man er interessert i å bevare integritet og omdømme, er det samtidig viktig å bevare en sunn dose med menneskelig kvalitetskontroll.

Er all AI-generert tekst unik?

Vel, det kommer an på hva slags tekstmateriale som er brukt til å trene opp AI-språkmodellen. Jo større mengde tekst en AI-språkmodell er trent på, desto mer variasjon, detaljer og nøyaktighet vil tekstene som genereres ha. Som nevnt over, vil den genererte teksten også være avhengig av hva slags prompt språkmodellen får å jobbe ut fra (se avsnitt 3(b), "Similarity of content" i OpenAI Terms of Use).

Du har også kanskje lagt merke til at AI-genererte tekster har en tendens til å føles like hverandre. De har ofte en gjenkjennbar rytme - ordbruk, setningsinndeling og fraser - en forkjærlighet for kulepunkter, en mangel på metaforer og andre fargerike virkemidler, eller at den er overdrevent diplomatisk og lite villig til å konkludere.

Dersom AI-språkmodellen har hatt begrenset treningsmateriale om det du spør etter, og du i tillegg gir en lite spesifisert prompt, øker sjansene for at teksten som genereres ikke er så unik som du håper. I verste fall kan den være såpass lik noe som andre har publisert, at du vil kunne bli anklaget for plagiat - det er i beste fall flaut, og i verste fall straffbart. Så om du skal bruke AI-generert tekst, legg litt innsats i både prompt og bearbeiding!

Hvem eier rettighetene til AI-genererte bilder?

Her skiller nåværende lovgivning seg litt fra det som gjelder tekst, og svaret kommer også an på hvilket AI-verktøy du genererer bilder med.

Midjourney skiller mellom de som bruker gratis og betaltversjonen av verktøyet. Dersom du bruker gratisversjonen, beholder Midjourney rettighetene til genererte bilder, men du gis tillatelse til å benytte bildene til private (ikke-kommersielle) formål. Dersom du har betaltversjonen, frasier Midjourney seg rettighetene til genererte bilder, og bildene kan dermed fritt benyttes i private eller kommersielle formål. (se avsnitt 4 "Your rights" i Midjourney Terms of Service). 

Dall-E (eid av OpenAI) frasier seg all rett til genererte bilder, og bildene kan dermed benyttes fritt av sluttbrukeren til private og kommersielle formål.

Det er riktignok et stort MEN her: Mens lovgivningen i Norge fortsatt er ullen på dette området, har amerikanske domstoler foreløpig fastslått at man IKKE kan få opphavsrettsbeskyttelse på individuelle AI-genererte bilder. Man kan derimot få opphavsrettsbeskyttelse på en unik sammenstilling av flere individuelle bilder, f.eks ved å lage en bildecollage, en bildebok/tegneserie, eller kombinere bilder og tekst til et bearbeidet verk. 

Tegneseriebokskaperen Kristina Kashtanova fikk i USA avslag på opphavsrett for de inviduelle AI-genererte bildene i hennes tegneserie "Zarya of the Dawn", men fikk innvilget opphavsrett på sammenstillingen av bilder og tekst til et unikt, menneskepåvirket verk.

Det betyr også at selv om du kan benytte dine genererte AI-bilder fritt, så kan også andre brukere ta dine bilder og gjøre det samme - uten rettslige konsekvenser.

I praksis kan altså en annen aktør rappe det AI-genererte bannerbildet du lagde for sommerkampanjen din med en kjempekreativ prompt, og bruke bildet ditt som illustrasjonsbilde i sin nyeste bloggartikkel. Det vil neppe være hverken spesielt etisk forsvarlig eller god omdømmebygging, men foreløpig ikke straffbart...

Amerikanske domstoler har foreløpig fastslått at man IKKE kan få opphavsrettsbeskyttelse på individuelle AI-genererte bilder. Man kan derimot få opphavsrettsbeskyttelse på en unik sammenstilling av flere individuelle bilder.

Vil mine prompts og generert tekst brukes til å trene språkmodellen for andre brukere?

Ja, potensielt. Det varierer litt i bruksvilkårene til de ulike AI-verktøyene.

En generell tommelfingerregel er uansett å ikke skrive inn noe sensitivt, konfidensielt eller krenkende som prompts til en AI-motor. Sensitiv informasjon kan inkludere persondata som adresser, sykdommer, eller økonomiske detaljer. Konfidensiell informasjon kan være forretningshemmeligheter, intern kommunikasjon eller private notater. Krenkende informasjon kan være ufint språk, hatefulle eller rasistiske ytringer, eller sverting av navngitte personer. 

Informasjon av denne typen egner seg generelt ikke som prompts fordi det er en risiko for at det enten påvirker språkmodellen i negativ retning, at persondata lagres/loggføres i systemer som ikke oppfyller GDPR-kravene, eller at konfidensiell informasjon dukker opp i tekst som genereres hos andre sluttbrukere. De fleste AI-verktøy fraskriver seg ansvaret for sånt i sine bruksvilkår.

Noen AI-verktøy, som ChatGPT, skiller mellom prompts sendt via webgrensesnitt og via API:

• Dersom du bruker ChatGPT-webgrensesnittet, får du i praksis bruke chat-tjenesten gratis (ChatGPT 3.5), mot at dine prompts bidrar til å trene AI-språkmodellen. Du har riktignok mulighet til å motsette deg dette i profilinnstillingene dine på nettsiden.
• Dersom du har integrert ChatGPT via API, blir ikke dine prompts brukt til trening av språkmodellen (se avsnitt 3.c "Use of Content to improve Services" i ChatGPT Terms of Use)

ChatGPT tilbyr også en kommersiell enterprise-lisens som garanterer at tekstmateriale man mater inn (både prompts og tekstmateriale som man gir ChatGPT tilgang til å indeksere) ikke vil bli brukt til å trene språkmodellen for andre. Denne typen lisens og garanti er spesielt nyttig dersom man vil trene AI på en stor mengde med intern dokumentasjon, databaser eller filer innad i en organisasjon.

En generell tommelfingerregel er å ikke skrive inn noe sensitivt, konfidensielt eller krenkende som prompts til en AI-motor.

Oppsummert

Bruk av AI-generert tekst kan både føre til mer variasjon og høyere produktivitet, og i mange tilfeller får man både opphavsrett og bruksrett til både private og kommersielle formål.

Det er derimot ikke alltid bruksretten er eksklusiv (f.eks når det gjelder bilder), og man må være forsiktig med hva slags informasjon man skriver inn som forespørsel (prompts). Det er viktig å sjekke bruksvilkårene nøye, og det er alltid lurt med både menneskelig bearbeidelse og kvalitetskontroll før publisering. 

Kildehenvisninger

• Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven)
• OpenAI Terms of Use (gjelder både ChatGPT og Dall-E)
• Midjourney Terms of Use
• Meta LLaMa v2 license
• Google Deepmind (AI-genererte illustrasjonsbilder til fri bruk. Bannerbildet øverst i denne bloggposten kommer fra Deepmind, frigitt via Pexels.)
• Vedtak om å avslå opphavsrett for den AI-genererte tegneserien "Zarya of the Dawn" (United States Copyright Office)