Hvordan bygge en kultur for eksperimentering

"Bygge kultur" høres kanskje høytsvevende ut, og i mange etablerte bedrifter eller startups går det ofte fort i svingene fra før - hvem har egentlig tid til å etablere en hel praksis rundt noe de ikke kjenner fra før og ikke vet effekten av? 

I bunn og grunn handler det om å dyrke frem en holdning innad i organisasjonen, hvor prøving, feiling og flikking ikke bare anses som artige påfunn, men faktisk anerkjennes som den beste måten å oppnå gode resultater. Har dere først kommet dit, står dere fritt til å velge om dere vil ha en uformell eller mer strukturert ramme rundt denne kulturen - det vil variere fra bedrift til bedrift hva som passer.

En kultur kan gjerne starte med engasjementet til en ildsjel, og starte som leking med ny teknologi uten helt å vite hva man gjør. Men for å vare over tid, er det nødvendig at større deler av organisasjonen også tar eierskap til disse ideene og fremgangsmåtene.

Det er viktig at mange internt i bedriften forstår nytteverdien av et eksperimenterende tankesett. Dette inkluderer selvsagt også ledelsen, som gjerne er de som er mest opptatt av forventede inntekter og utgifter. Uten støtte og investeringsvilje fra ledelsen, strander eksperimenteringen raskt - mer om det nedenfor!

Uansett om dere starter i det små med eksperimentering eller går all-in fra start, har vi satt sammen noen tips om hvordan dere kan gå fra utprøving til etablert praksis.

1. Sett av dedikert tid/ressurser 

Skal du lykkes med eksperimentering, krever det innsats. Eksperimentering består grunnleggende av å lage innholdsvarianter som kan utfordre originalen, f.eks to forskjellige overskrifter, to ulike hero-bilder, to ulike knappebudskap, to ulike skjemavarianter, to varianter av flyten i checkout, og så videre.

Det sier seg selv at det er vanskelig å gjøre dette som venstrehåndsarbeid i tillegg til alle vanlige oppgaver du har. Både det å sette opp og følge opp tester tar tid, og krever fokus. Vi anbefaler at det settes av dedikert tid eller en dedikert person til å gjennomføre eksperimenteringen. Det kan også være en god ide å leie inn en ekspertressurs for bistand. På den måten får eksperimentet det fokus det behøver mens det pågår - ellers kan du heller ikke forvente banebrytende resultater!

Vi anbefaler at det settes av dedikert tid eller en dedikert person til å gjennomføre eksperimenteringen, slik at eksperimentet får det fokus det behøver mens det pågår.

2. Skaff spillerom til testingen

Det krever investering for å få avkastning på eksperimentering - derfor er det veldig viktig å få ledelsen med på laget som støttespillere.

Ledelsen behøver ikke (og er ofte ikke interessert i) detaljer rundt hva som skal testes, men må gi nødvendig mandat til de som skal utføre eksperimenteringen. 

Spre kunnskapen internt om potensiell gevinst eller besparelser – hvorfor gjør vi dette, hvilke eksempler kan vi lære av, hvordan kan det gagne bedriften? Vær tydelig på at resultatene vil være konkrete og målbare, slik at organisasjonen kan lære av dem.  

Bli enig internt om en tidsbestemt testperiode – gi eksperimenteringen tid nok til å modnes, slik at dere har bedre grunnlag for å evaluere resultatene. Da vil dere også få en bedre forståelse for hvor mye tid og innsats som trengs for å skape resultater.

Bli enig internt om en tidsbestemt testperiode – gi eksperimenteringen tid nok til å modnes.

3. Sett forventningsnivået internt 

Smak litt på dette: 8 av 10 endringer/beslutninger du gjør, har ingen eller negativ effekt. Man vil dessverre ikke lykkes med endringer hver gang – selv ikke med gode eksperimenteringsverktøy. Den kritiske forskjellen er om man MÅLER effekten.

Dersom du gjør 10 endringer og IKKE VET om de funket bra eller dårlig, har du ingenting å sammenlikne med og dermed et dårlig utgangspunkt for videre optimalisering. 

Eksperimentering er en kontinuerlig prosess hvor du tar lærdom av resultatet fra ett eksperiment, for å bygge på dette i ditt neste eksperiment. 

Alle resultater er lærdom på en eller annen måte. De som gir negativt utslag er også nyttige, fordi du da kan utelukke de fremgangsmåtene, og heller fokusere på andre varianter. Som oppfinner Thomas Edison sa: "Jeg har ikke mislyktes. Jeg har bare luket ut 10 000 tilnærminger som ikke fungerer."

Eller for å sitere en annen smarting, Albert Einstein: "Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat". Det er langt bedre for organisasjonen å vite HVA som funker/ikke funker, enn å famle i blinde - så sørg for å spre det mindsettet internt!

Poenget her er å skape en holdning hvor det er akseptert at ikke alle eksperimenter vil føre til et massivt positivt resultat. Ja, noen ganger har man en hypotese som viser seg å gi et kjempebra utslag, mens andre ganger er resultatet knapt merkbart - eller gir et negativt utslag. I sistnevnte tilfeller har man i det minste prøvd det ut, og så kan man heller beholde originalen eller lage noen helt andre varianter å teste ut!

Det er også viktig for forventningsnivået å innse at et vinnende utfall fra ett eksperiment, ikke vil forbli en vinner for evig. Brukerbehov, trender, og ny teknologi endrer seg stadig, og det vil være nødvendig å utfordre "vinnerne" på nytt med jevne mellomrom. 

Brukerbehov, trender, og ny teknologi endrer seg stadig, og det vil være nødvendig å utfordre "vinnerne" på nytt med jevne mellomrom. 

4. Få eksperthjelp i starten!

Dine første eksperimenter vil nok i stor grad være preget av at du ikke har så mye erfaring med ditt valgte eksperimentverktøy. Forvent at det vil ta litt tid å lære grensesnittet og de innebygde mulighetene - og på sikt hva som er mulig med tilpasning/utvidelser. 

Sparring og kompetansebygging er viktig for å klare å skape variasjon i eksperimentene og finne gode vinklinger å teste. Dersom dere internt ikke har erfaring med eksperimentering fra før: Oppsøk eksperthjelp!

Det finnes både opplæringskurs, instruksjonsvideoer, og hauger av blogger/whitepapers med tips til både hypoteser og konkrete eksperimenter. Det mest effektive kan derimot være å leie inn en ekspert/rådgiver som kjenner verktøyet dere skal bruke. Da kan dere kjøre workshops hvor dere sammen utarbeider hypoteser, setter opp og evaluerer eksperimentene. 

For å skape en kultur som varer, bør dere ha mål om å ha minst én intern ekspert/fagansvarlig for eksperimentering som kjenner verktøyet og oppsettet, slik at dere på sikt kan bli mest mulig selvgående og holde eksperimenteringen igang kontinuerlig. 

For å skape en kultur som varer, bør dere ha mål om å ha minst én intern ekspert/fagansvarlig for eksperimentering.